Oppsummert er det tre hovedpunkter som vi mener er særlig sentrale:

1. Løsningen må være åpen. Bibliotekene må selv kunne velge om de vil abonnere på bøker gjennom BS, E-lån eller Norli osv. Det må også være mulig å bygge egne grensesnitt mot basen(e) som gjør at de kan presenterer bøkene i den konteksten og på den plattformen de selv velger.

2. Lånerne må få best mulige vilkår. Uten et tilbud som konkurrerer med de beste har vi tapt før vi har begynt. Det betyr at lånerne får det de vil ha når de selv ønsker det, på den plattformen de selv velger (brett-type, operativsystem).

3. Full konkurranse. Bibliotekene må ikke bidra til å skape en monopolsituasjon.

De nedenstående delkapitlene bidrar til å belyse og underbygge hovedpunktene.

Generelt om rapporten
Den skisserte løsningen bærer preg av bokbransje-tenkningen. Det er ikke nødvendigvis en dårlig løsning, men med et fokus på bransjebevaring som kan være et hinder for å tenke nytt.
Hvis man ikke klarer å løse det faktiske problemet, så hjelper det lite å jobbe mye med resten av de omkringliggende problemene. Hvis du skal feile, pass på å gjøre det tidlig – start med det vanskelige. Det gir i det minste lite økonomisk tap, totalt sett.

Det vanskelige i denne konteksten er at forfattere/forlag ønsker kontroll, noe markedet/sluttbruker ikke ønsker at forfattere/forlag skal ha. Biblioteket ønsker tilnærmet det samme; lett tilgang og enkel administrasjon.

Radioleverandører jobber i dag hardt for at sluttbrukerne skal bruke DAB-radioer. DAB er en stein død og foreldet teknologi. Forlagene bør passe seg for å sitte i samme situasjon om få år. Teknologien utvikler seg og det kommer nye dingser. Det er ikke de store ebok-kjempene fra USA som er utfordringen – de forholder seg til både intellektuelle rettigheter og støtter DRM-løsninger. Mange land i Asia og andre deler av verden har en enklere holdning til slikt, de lager nye dingser i stort tempo, som blir solgt også i Norge. Når kommer den nye «Blackberry» fra Taiwan eller den nye «IPad» fra Nigeria? Teksten ligger alt på nettet, det er presentasjonen som mangler – den kan være på plass «i morgen», utviklet uten at noen forlag eller forfattere har fått et ord med i laget.

Vi må lære av feilene til musikkbransjen, få materialet ut raskt, enkelt og billig. De som bryter loven må en uansett bruke advokater for å forfølge, teknologien kan kun hjelpe ikke løse problemet.

Felles database for innhold
Å lage en felles grunnmur i bokbransjen har noen fundamentale følger for konkurransen. På den annen side er det svært liten reell konkurranse i bokbransjen pga fastpris, bokavtale etc. Teknisk er dette en god ide. Det kan føre til gode løsninger for det etablerte systemet av forlag og bokhandler. For bibliotek viderefører det tanken om fysiske eksemplarer og DRM, noe som blir stadig mer problematisk. Foreløpig har ikke DRM lagt dempere på Kindle- og iPadsuksessen, men brukerne kan oppleve begrensninger i leseopplevelsen ved bytte av teknologi eller plattform. Det er viktig at bibliotekene ikke bidrar til å låse brukerne til en bestemt teknologi/plattform for bruk av dokumentene.

Så lenge en felles løsning er så åpen at hvem som helst kan lage applikasjoner og “bokhyller” til alle typer leseapparater tror SIKT at dette er en god midlertidig løsning. SIKT er lite begeistret for BS-Weblån og DRM løsningen, men ser samtidig at rent realistisk er dette vår beste mulighet til å få ut ebøker i bibliotek i den umiddelbare framtid. Vi tror samtidig at denne løsningen kun kan overleve på sikt med sterk statlig støtte. Allerede nå ser vi konturene av en underskog av alternative kanaler for formidling av litteratur, og mye av denne vil neppe la seg klemme inn i forlagenes favntak.

Teknologi
Rapporten adresserer problemet med at eiere av Kindle og iPad ikke vil få tilgang til norske, kopibeskyttede epub-filer slik det er i dag. Det er åpenbart et problem, men det kommer ikke klart fram av rapporten hvordan forfatterne ser for seg at dette kan løses. Lagring i skyen vil ikke umiddelbart løse dette. Dette er noe som må skisseres tydeligere!

SIKT tror det er viktig for bibliotekene å holde seg litt over denne diskusjonen og holde på de prinsipielle sidene ved spørsmålet om ebøker og løsninger. Her kan vi holde brukernes interesser høyt hevet og dermed score viktige poeng om vi spiller kortene riktig. Bibliotekfeltet kan vise til tidligere problemer med DRM og hvordan det har spilt fallitt i musikkbransjen.

SIKT tror det er langt viktigere å se til Spotify, Ping og Voddler for modeller som kan fungere i fremtiden, men da må bibliotekene klargjøre hva vår rolle er: Navigasjonshjelp, med kunnskap og forståelse for mediene og som sosial arena, både fysisk og virtuelt. Her må det gjøres et større arbeid for å tydeliggjøre hva bibliotekenes rolle skal være.

Grunnen til at DRM o.l. aldri vil kunne fungere i praksis, er at det er nok å «bryte» sperren en gang, så er den i praksis brutt for alle for alltid. Hvis en DRM er så god at den ikke lar seg bryte, vil en alltids kunne avfotografere lese-dingsen og OCR gjenskape innholdet. Det er nok å gjøre dette en gang, så har alle andre tilgang til innholdet så snart det er distribuert. Når det å distribuere elektronisk materiale er så enkelt og tilnærmet kostnadsfritt som det er i dag, blir det også gjort.

Et nylig eksempel er en norsk 18 åring som har scannet et stort antall fag/lærebøker og delt disse på internett. Disse bøkene er nå ute i en digital versjon og disse vil bli distribuert, lest og brukt. Det hjelper lite at disse bøkene snart blir lovlig tilgjengelig når de alt er tilgjengelig.

Norsk språkpolitikk
Et annet spørsmål er: Hva ser de for seg av utviklingstid på løsningen? Mens norske forlag og politikere haler ut tiden, velger stadig flere å lese på andre språk som engelsk. Se Eirik Newth sitt interessante blogginnlegg om dette. Innlegget har fått mange gode kommentarer: http://newth.net/eirik/2010/08/31/kindle-lesekultur/
SIKT stiller seg undrende til hvorfor ikke dette er et viktigere politikkområde for regjeringen.

Nasjonalbibliotekets rolle
NB burde vært kontaktet i arbeidet med rapporten. De har en viktig rolle i dette og har erfaringer med Bokhylla og arbeide med å lage avtaler mot forfattere og forlag. SIKT er usikker på om NB faktisk er konferert i arbeidet med rapporten. Nå er ikke dette et offentlig oppretta organ, men det hadde uansett vært mer heldig om bibliotekene var representert ved en reell aktør, og ikke gjennom en kommersiell interessent i biblioteksektoren. Den tekniske prinsippskissen (figur 2.) hvor BS med sitt Weblån har blitt leverandør til bibliotekene er en åpenbar grunn til det.

Økonomi
Bibliotekene bruker for mye av sine budsjett på lisenser i dag – det er ikke rom for noen økning i disse kostnadene uten at budsjettene også øker. Dette er det lite trolig at vil skje med det første. Tidligere har bibliotek kunnet kjøpe materiale, som igjen har vært basisen til biblioteket for å kunne yte sine tjenester. I dag må bibliotekene stadig mer leie basisen for å kunne yte tjenester. Dette binder bibliotekenes økonomiske handlefrihet og reduserer mulighetene til å bygge store samlinger. Tradisjonelt vil alltid det å leie noe, koste mer enn å kjøpe noe. Bibliotekene må få en garanti på at de vil ha tilgang til leid materiale også når de ikke lenger leier det, ellers bør de holde seg til å kjøpe i størst mulig grad.

Sluttbrukere
Sluttbrukerne bruker det de får tilgang til, når de har «bruk for det» – forutsatt at det ikke er til unødig hinder (økonomisk, teknologiske eller på annen måte). Å påstå at folk godtar DRM så lenge det ikke hindrer leseropplevelsen er feil. For det første er det mange som helt bevist aldri kjøper produkter som benytter DRM. Det medfører at denne delen av markedet er tapt for forlagene. De fleste som kjøper produkt med DRM, vet ikke at den er der, eller hva den gjør. Den dagen de oppdager at ingen av bøkene deres kan leses på den nye «GSpot super duper 9000» som alle bare må ha, jamfør det meste fra Apple for øyeblikket, innser også de at det blir dyrt å handle varer som benytter DRM.

Løsning
Produktet må være bedre enn det som allerede er alternativet, ellers selger det ikke i markedet. Når alternativet er gratis, lett tilgjengelig og i tilstrekkelig kvalitet, da hjelper det ikke å legge til en hell masse annet «dill» som forringer varen som skal selges. Dersom produktet skal ha en mulighet til å konkurrere, må det være enkelt å få tilgang og produktet må være billig, alt annet vil kun dekke nisjemarkedet. Piratforlaget.se er et godt eksempel på lett tilgang til et gjenbrukbart format, iallefall på lyd-filer. De har også dessverre, valgt en DRM løsning på e-bøker. Det å streame lyd/tekst for å hindre kopiering er i bestefall å lure seg selv. Alt som blir presentert på en datamaskin, kan meget enkelt med rett software og litt kunnskap bli kopiert.

Styret i SIKT

11. oktober 2010