Til Stortingets familie- og kulturkommite



Innledning

Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for IKT (SIKT) har med glede sett at stortingsmeldingen om bibliotek (Stortingsmelding 23 (2008-2009)) har satt fokus på flere nasjonale oppgaver rundt den teknologiske siden ved bibliotek. Vi vil derfor oversende kommiteen noen av våre tanker rundt teknologiske sider ved de utfordringene meldingen skisserer og som vi mener er vesentlige for en god utvikling av norske fag- og folkebibliotek.


Utviklingen fra papir til skjerm går fort og mange hevder at papirboka om få tiår vil være et nisjeprodukt. Bibliotekets fremtid ligger i formidling av digital informasjon og da vil ikke den lokale forankringen være like viktig som i dag. For lånerne spiller det ingen rolle om den nye boka til Jo Nesbø lastes ned fra Drammen eller Hammerfest. Derfor er det viktig å etablere nasjonale løsninger som gir brukerne tilgang til størst mulig mediebestand uavhengig av om den digitale plattformen det leses på er en pc, et lesebrett eller en mobiltelefon. Det er viktig å lage robuste løsninger som har sluttbrukerne i fokus og som utnytter bibliotekmiljøets samlede kompetanse mot et felles mål.

Om Biblioteksøk



Meldinga fastslår at "Biblioteksøk” er et prioritert satningsområde og at ansvaret for utviklinga legges til Nasjonalbiblioteket. Biblioteksøk er svært etterlengtet tjeneste og kommer til å spille en helt sentral rolle i det nasjonale biblioteksystemet. Det er derfor viktig at alle involverte parter får mulighet til å ta del i utviklingen, og at en samlet biblioteksektor er enige om formål og målsetninger. SIKT er bekymret over at Nasjonalbiblioteket skal ha ansvar for denne utviklingen uten at det stilles konkrete krav om å involvere andre bibliotek og brukere i denne prosessen. Vi ber derfor om at Nasjonalbiblioteket må forpliktes til å ta framtidens brukere og medspillere, dvs. andre bibliotek, med på utviklingsprosessen og at disse får en reell innflytelse slik at sluttproduktet blir mest mulig brukervennlig og nyttig for bibliotekene og landets innbyggere.



Slik situasjonen er i dag er utviklingen av bibliotekenes nettsteder og digitale verktøyer preget av å være overlatt til andre aktører enn bibliotekene selv, være seg moderinstiusjonens IT-politikk eller leverandører av biblioteksystemer. Dette forhindrer ikke bare en aktiv digital formidling basert på lokale forhold, men situasjonen hemmer også den digitale kompetansen blant bibliotekarer, som altså er satt på sidelinjen. Biblioteksøk er en tjeneste med potensial til å gi en bred biblioteksektor et solid løft i henhold til tilstedeværelse og formidling på nettet. Biblioteksøk vil gjøre en samlet mediebestand synlig og tilgjengelig, og gi landets bibliotekbrukere en spennende og oversiktelig nett-tjeneste. Det er imidlertid viktig at Biblioteksøk i tillegg betraktes og utvikles som et verktøy som skal hjelpe ”bortgjemte” bibliotek inn i det digitale dagslyset og gi deres bibliotekarer mulighet til å drive aktiv formidling og utvikle kompetanse. Dette fordrer imidlertid at enkelte av meldingas fornuftige vurderinger omkring prosjektet omformes til konkrete systemkrav rettet mot den ansvarlige utvikleren.



En slik vurdering er at ”det [bør] vere mogeleg å tilby tenesta til andre portalar, som lett kan integrere tenestene i sine eigne løysingar” (s. 77). Det må være et helt sentralt krav til Biblioteksøk at innhøstede og andre aktuelle data gjøres tilgjengelig gjennom tilpassede kanaler (gjennom åpne APIer og etablerte protokoller). Dette vil gi bibliotek og øvrige interessenter mulighet til å nyttegjøre seg kvalitetsdata i egne tjenester, for eksempel til å utvikle gode og lokale biblioteknettsteder. Biblioteksøk bør med andre ord være både en enhetlig tjeneste som gir én søkeinngang mot bibliotekenes samlinger, og en funksjonalitet som gir bibliotek en mulighet til å bruke dataene på spennende måter. Yr.no er et forbilledlig eksempel på en tjeneste som bygger på en slik modell.



En annen vurdering er at det ”vil vere behov for å stimulere aktørane til å oppgradere teknologisk infrastruktur slik at dei kan delta i ei slik teneste." På dette området er det svært viktig å ikke overlate den nødvendige oppgraderingen til å være et forhandlingsforhold mellom det enkelte bibliotek og respektive systemleverandør. Det må stilles krav til både Nasjonalbiblioteket og systemleverandørene om at de kommer til enighet om en gjennomførbar finansieringsmodell slik at også små bibliotek med begrensede ressurser får være med i prosjektet.



I en tredje vurdering heter det at etter ”forprosjektet er det konkludert med at ei slik teneste kan la seg samordne ved å vidareutvikle det verktøyet Nasjonalbiblioteket nyttar for søk i eige materiale” (s. 77). Biblioteksektoren trenger en ny, imponerende og brukerorientert tjeneste (lik yr.no!) som ikke må reduseres til å bli en utvidelse av eksisterende løsninger. Det må derfor stilles krav til at Nasjonalbiblioteket behandler Biblioteksøk som en særegen tjeneste som tilhører hele sektoren – uavhengig av hvilken teknologi som benyttes.



Videre tror vi, som tidligere nevnt, at det vil være avgjørende for prosjektets suksess at et bredt spekter av deltagerbibliotek inviteres med i utviklingsprosessen, slik at sluttproduktet ligner mest mulig på det biblioteksektoren ønsker seg, og at sektoren gjennom aktiv deltagelse får et nødvendig eierskapsforhold til prosjektet. På dette området burde det inngås en forpliktende intensjonsavtale mellom Nasjonalbiblioteket og sektoren om at prosjektet gjennomføres på brukernes premisser.

Om Nasjonale Lisenser

SIKT slutter seg til innspillet fra Norsk Fagbibliotekforening om behovet for en tempoplan for innføring av nasjonale lisenser på databaser og digitalt innhold. Nasjonale lisenser for databaser og digitalisert informasjon forutsetter et nettverk av kompetanse som kan veilede og bidra til effektiv utnyttelse ute i kommuner, på skoler og i høyere utdanning. Bibliotekene er et slikt nettverk, men må ha ressurser til kompetanseheving og vedlikehold. Her er det viktig at man ser behovet for at en hver inngåtte nasjonal lisens må følges opp med midler til opplæring og vedlikehold av kompetanse ute i de enkelte bibliotek.



Om Dataspill i bibliotek

Dataspill er i dag en viktig del av barn og unges kultur. Bibliotekene kan bidra til å skape sosiale og trygge rammer rundt dataspill og samtidig gi dette kulturuttrykket en retmessig plass i lokale aktiviteter. SIKT mener det bør iverksettes et nasjonalt kunnskapsløft på dataspill i bibliotek, og at alle norske folkebibliotek blir satt istand til å arrangere kulturaktiviteter rundt dataspill. For å oppnå dette må det et opplæringsprogram til f.eks etter mønster av Buskerud fylkesbibliotek, som låner ut "dataspillsett" med alt som trengs for å sette opp dataspillmuligheter i et bibliotek. Dette bidrar både til aktivitet i biblioteket og økt kompetanse hos personalet. Et slikt tiltak bør settes igang i alle fylker og med en nasjonal organisering for å sikre lik kvalitet og kompetansenivå uavhengig av lokale begrensninger. Et kompetansehevingsprogram kan organiseres som et fireårig prosjekt med mål om å få minst en person i hvert eneste folkebibliotek i landet opp på et grunnleggende nivå med forståelse for dataspill som kulturuttrykk, teknisk innsikt til å sette opp og veilede spilling i bibliotek, og kunnskap om hvordan arrangere barne- og ungdomsvennlige arrangement med dataspill.


Med vennlig hilsen


Thomas Brevik på vegne av styret i Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for IKT (SIKT)